fredag 17. februar 2012

Læring

Hvordan jobber du med lekser og hvordan øver du før prøver? Bruk konkrete eksempler og teori knyttet til hukommelse og læring for å gi råd om hvordan man kan lære nytt stoff mer effektivt. Dette er oppgaven jeg har svart på.

Hva er den beste måten å øve til en prøve? Det er ofte et spørsmål til elever fra lærere. Er det et fasitsvar på dette eller finnes det mange forskjellige måter å gjøre dette på? Svaret er at det finnes mange forskjellige typer å øve til på prøve. Vi mennesker har mange forskjellige måter å lære oss ting på og huske de på. Vi heller ikke like her.

Dersom man øver til en stil prøve, hvor man skal skrive en tekst øver man ikke på fakta, men mer på grammatikk og setningsoppbygging.   Et eksempel på hvordan noen øver fram til en slik prøve kan være at du skal sette inn og/å på riktig plass i setninger, slik at du lærer deg når og hvor du skal bruke det. På samme måte dersom du får denne type oppgave i lekse, kan det være noen som lærer bedre enn andre på denne måten. Noen lærer kanskje best på å lese andre artikler/historier som står i aviser eller magasiner. De lærer kanskje på den måten at de husker på små deler av tekstene og får innspill fra de til å lage deres egen tekst.  En ting som noen liker å gjøre før man skal skrive tekst er å lage tankekart eller disposisjon. Et tankekart eller en disposisjon er en liten oversikt over hvordan du skal bygge opp teksten din og hva du skal ta med på den.

Dersom man skal øve til en oppgave prøve, der det finnes et fasitsvar.  Fakta er viktig i denne type prøve og det er man øver til på en slik prøve. Her er det mange forskjellige måter å øve på. Her liker noen å lese og ta notater fra det man leser, mens noen liker bare å lese stoffet får og seg det og huske det.  Det finnes også mennesker som liker å skrive stikkord og øve ut i fra den og noen liker å øve fra begrep eller faguttrykk som tilhører stoffet. Det finnes sikkert flere av disse metodene for øving. Jeg liker best den metoden hvor man skriver stikkord og øver ut i fra dem.  Jeg føler at jeg husker hovedinnholdet i det jeg skal lære meg når jeg bruker denne metoden.

Men hva er egentlig hukommelse?  Jo, det er den som gjør at vi husker ting.  Det som er med hukommelse er at det deles inn i to faser, den ene blir kalt lagringsfasen, og den andre for gjenkallingsfasen.  Det som menes med lagringsfasen er at det lagres et minne i langtidshukommelsen. Dette gjør at vi ikke husker alt helt klart som vi skulle ønske vi gjorde.  Grunnen til at vi ikke husker alt så bra er vell fordi at hjernen har ikke plass til alle ting du leser, ser gjør osv. hver eneste dag. Den husker som regel det som mener noe for deg, gjerne på det følelsesmessige og personlige planet. Dersom vi knytter lagringsfasen opp mot for eks. en prøve vil vi se klare forskjeller hos mange. Grunnen til dette kan være arbeidet som ble lagt i grunn før prøven. En person som går dypt inn i stoffet og lærer seg det grundig har enklere for å svare på oppgaver på en prøve i en senere anledning, enn en person som så vidt tar en titt på hva som kommer på en prøve. Årsaken til at han som øver mye får gode resultater er fordi stoffet har lagt seg i langtidshukommelsen, informasjonen forsvant ikke bare ut ørene.  Han som har lest seg godt opp til prøven har forbedret lagringsfasen fordi han hadde konsentrasjonen og sterk oppmerksomhet mot det han skulle lære. Nøkkelordet for forbedring av lagringsfasen er gjentagelse.

Den andre fasen innenfor hukommelse som jeg skal knytte opp mot en prøve er gjenkallingsfasen. Med gjenkallingsfasen mener vi evnen til å huske det vi hørte eller har lest ved hjelp å knytte det opp mot lukter, følelser, steder osv. Man kan også prøve å assosiere stoffet som man prøver å komme på mot noe som kanskje vil gjøre at du husker det. Et eksempel kan være en naturfagprøve der du skal svare på et par spørsmål, men du kommer ikke på hva svaret er på den ene oppgaven. Du tenker så hardt, men kommer fortsatt ikke på det. Da kan det hjelpe og huske på hva du gjorde og hvor du var da du øvde på stoffet til naturfagprøven, dette kan hjelpe deg til å komme med et svar til oppgaven. Dette har jeg selv oppdaget at hjelper når jeg sliter på en prøve og husker ikke svaret på en oppgave. Det gjør at hjernen din går litt dypere inn og du kommer på det til slutt.

Når man jobber med lekser eller forbereder seg til en prøve er det alltid lurt å finne sin måte å lære å huske stoffet på. Det verste man kan gjøre i slike situasjoner er og «gjøre som kompisen». Det virker kanskje greit i starten, men når du kommer til testen og merker at du ikke husker noe, er det verst for deg.  Så mitt råd til deg er å finne din egen måte å lære på.