Læring: er en relativt varig forandring i atferd eller i mulig atferd som et resultat av erfaring
Behaviorisme: er en psykologisk tilnærming med en grunnleggende forestilling om at atferd kan undersøkes vitenskapelig uten henvisning til indre fysiologiske tilstander og at all begrepsbruk skal ha et observasjonsmessige grunnlag.
Klassisk betinging: er at individet lærer seg hvordan en skal koble sammen en stimulus med en annen. Et eksempel kan være at tvert en hund ser maten ligge i matskåle og den får lys på mate, begynner sikle å renne.
Operant betinging: det er en læring for individet ved at det ser hvordan det virker. Skal vi lære et barn et ord, må man gå fram slik at du lyder hver bokstav i ordet tydelig for barnet. Da barnet mestrer oppgaven gir du det ros, for eks, du peker på en bok, og barnet sier bok. Da barnet klarer å si ordet nesten riktig har det lært det.
Utslukking: individet tar ikke til seg uønsket atferd og ser bort i fra feil og mangler. Individet gir også oppmerksomhet til de framskritt som er blitt gjort. Feil fra andre individer fokuserer ikke individet på, men forsterker heller framskrittene.
Stimulusgeneralisering: vil si at en adferd utføres i en annen situasjon enn den ble innlært.
Eksempler: en hund som har lært å komme dersom den hører eier rope, kan også komme når noen plystrer.
