mandag 12. desember 2011
Holdningsendringer
Forskjellen på holdningsendringer gjennom kognitiv dissonans og balanseteorien er at balanseteorien er at en person endrer holdninger ut i fra hva andre venner eller de som påvirker deg på et vis. Kognitiv dissonans kan forklares som et det ikke er samspill mellom følelser og handling.
torsdag 8. desember 2011
Spørreundersøkelse
Jeg skal nå fortelle om en undersøkelse som ble gjort av 1. års psykologi klassen på Heimdal VGS den 2. desember 2011. Vi skal se på om det er noen store forskjeller på kjønnene om egenskaper.
Det ble stilt 20 spørsmål. Spørsmålene satte den som svarte i en sitasjon slik at hun/han måtte svare i hvilken grad hun var veldig enig eller veldig uenig. Det er slik at det er en skala fra 1-5 der 1 er veldig uenig og 5 er veldig enig. Det var ca. 90 personer som svarte og vi har regnet ut gjennomsnittet. Jeg skal nå ta for meg noen av spørsmålene som det var størst mulig forskjell på og som kanskje noen mener var overaskende.
Det første spørsmålet er «første skoledag på ny skole tar jeg kontakt med mine med elever». Guttene svarer i gjennomsnitt 3.95 som tilsvarer at de er ganske enig, mens jentene svarer 3.2, noe som tilsvarer litt mindre enig. Ser vi på resultatet av undersøkelsen ser vi at guttene tar mer kontakt enn jentene i en slik situasjon, og antageligvis i andre lignende sitasjoner. Dette kan vell stemme, siden guttene har enklere får og bli kjent med nye mennesker enn jenter.
Andre spørsmålet som jeg skal ta for meg er «hvis jeg skal på kino med vennene mine, bestemmer jeg alltid hvilken film det blir». Guttene svarte i gjennomsnitt 2.85 og jentene svarte 2.2, noe som tilsvarer at guttene er litt mer dominerende enn jentene. Jeg trur dette tilfelle med dominans er forskjellig fra situasjon til situasjon, og litt fra person til person.
Neste spørsmål er «jeg viser ofte at jeg er glad i de som står meg nær». Jentene svarte i gjennomsnitt 4.1 og guttene svarte 3.4. det vil si, dersom vi ser på undersøkelsen ser vi at jentene er ganske så mye varmere enn guttene. Dette kan stemme i teorien, siden jentene er mye mer følsom enn gutter generelt.
Videre kom dette spørsmålet, «jeg går ofte rundt og er bekymret for ting». Resultatet her viser at jentene svarte i gjennomsnitt 3.5 og guttene svarte 2.6. Da kan vi enkelt se at guttene ikke bekymrer seg så mye som jentene, og dette stemmer ganske bra. Guttene lar seg ikke påvirke like lett som jenter. Et eksempel er det at jenter er veldig opptatt av utseende, og med all den oppmerksomheten som er rundt dette temaet i dag er det ikke rart at jenter er mer bekymret enn gutter. Vi ser stadig vekk i media at det å ha den «perfekte» kroppen og utseende er det alle gutter liker og vil ha, og da er det lett for jenter å bli bekymret å tenke at de ikke er fine nok eller bra nok.
Siste spørsmål som jeg skal ta for meg er «bestemoren din i Tromsø ligger på sykehuset med brekt lårhals. Det er en stor fest samme dag som familien din drar for å besøke henne. Du velger å dra på fest». Ser vi på resultatet av undersøkelsen her svarte guttene i gjennomsnitt 2.2 og jentene svarte 1.6. Ut i fra disse tallene ser vi at guttene ikke er like fristet til å besøke bestemor enn hva jentene er. Dette spørsmålet kan sammenlignes med et tidligere spørsmål om nærhet av dem du er glad i, dersom vi ser på følelser. Det er ikke snakk om de store tallene, men vi ser forskjellen og i praksis kan jo dette stemme.
Nå har vi sett på noen av spørsmålene fra spørreundersøkelsen og ser at det er klare forskjeller mellom kjønnene. Resultatene var ikke særlig overraskende og vi kom fram til at dette stemmer bra i teorien.
torsdag 1. desember 2011
onsdag 23. november 2011
sentrale begrep innenfor Freud
Typeteorier: deler menneskene inn i fire temperamentskategorier. (sangvinsk(munter), kolerisk(hissig), flegmatisk(rolig) og melankolsk(trist) Det er den eldste formen for personlighetsteorier. De er enkle og gir en god beskrivelse av personligheten.
Trekkteorier: denne deler vi inn i en liste over trekk som beskriver personligheten, men den tenker ikke på hvordan du er fra situasjon til situasjon
Id: er en av de tre fra teorien til Freud, det er den som styrer lystprinsippet, kommer spesielt inn i en tidlig alder, og gir deg umiddelbar tilfredsstillelse av behov. et eksempel er at et barn ser en bløtkake på bordet og da får barnet lyst å smake
Ego: er den andre fra teorien til Freud om personlighet, den styrer realitetsprinsippet, påbud og forbud styrer atferden og behov kan ikke alltid tilfredsstilles der og da. eksempel kan være det med bløtkaka som står på bordet, kommer barnet til å spørre en voksen først.
Superego: den siste fra teorien til Freud om personlighet, den styres av indre krav, handlingene, tankene og ønskene vurderes, ideal-jeg dannet av krav og idealer og å bryte påbud fra superego gir dårlig samvittighet. eksempel på dette er at hvis et barn tar en smakebit av kake kan den få dårlig samvittighet.
Med forsvarsmekanismen mener vi de metodene vi ubevisst bruker for å beskytte oss mot noe som vekker angst, motvilje eller skyldfølelse, eller som truer selvoppfatningen vår. De mest sentrale innenfor disse er fortrengning, regresjon, fornekting og dagdrømming og flere.
Fortrengning: det kan forklares som ved at man ikke husker ubehagelige situasjoner. vi glemmer skjenn og husker ros fra foreldrene
Regresjon: kan forklares som ved at man går tilbake til tidligere utvikling og et eksempel på dette kan være at en 5-åring plutselig begynner og sutte på tommelen.
Fornekting: er at man utelukker ubehagelige situasjoner og nekter at denne situasjonen har skjedd. Et eksempel kan være at du nekter å ha vært full og fjollete på forrige fest
Dagdrømming: er at man lever i en fantasiverden og drømmer om alt mulig, og noen drømmer kan oppfattes som virkelighet. eksempel på dette er at den beste samtalepartner finnes kun på lissom, i din fantasiverden.

Dette er et bilde av en dagdrømmer.
Trekkteorier: denne deler vi inn i en liste over trekk som beskriver personligheten, men den tenker ikke på hvordan du er fra situasjon til situasjon
Id: er en av de tre fra teorien til Freud, det er den som styrer lystprinsippet, kommer spesielt inn i en tidlig alder, og gir deg umiddelbar tilfredsstillelse av behov. et eksempel er at et barn ser en bløtkake på bordet og da får barnet lyst å smake
Ego: er den andre fra teorien til Freud om personlighet, den styrer realitetsprinsippet, påbud og forbud styrer atferden og behov kan ikke alltid tilfredsstilles der og da. eksempel kan være det med bløtkaka som står på bordet, kommer barnet til å spørre en voksen først.
Superego: den siste fra teorien til Freud om personlighet, den styres av indre krav, handlingene, tankene og ønskene vurderes, ideal-jeg dannet av krav og idealer og å bryte påbud fra superego gir dårlig samvittighet. eksempel på dette er at hvis et barn tar en smakebit av kake kan den få dårlig samvittighet.
Med forsvarsmekanismen mener vi de metodene vi ubevisst bruker for å beskytte oss mot noe som vekker angst, motvilje eller skyldfølelse, eller som truer selvoppfatningen vår. De mest sentrale innenfor disse er fortrengning, regresjon, fornekting og dagdrømming og flere.
Fortrengning: det kan forklares som ved at man ikke husker ubehagelige situasjoner. vi glemmer skjenn og husker ros fra foreldrene
Regresjon: kan forklares som ved at man går tilbake til tidligere utvikling og et eksempel på dette kan være at en 5-åring plutselig begynner og sutte på tommelen.
Fornekting: er at man utelukker ubehagelige situasjoner og nekter at denne situasjonen har skjedd. Et eksempel kan være at du nekter å ha vært full og fjollete på forrige fest
Dagdrømming: er at man lever i en fantasiverden og drømmer om alt mulig, og noen drømmer kan oppfattes som virkelighet. eksempel på dette er at den beste samtalepartner finnes kun på lissom, i din fantasiverden.
Dette er et bilde av en dagdrømmer.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)